Barne og ungdomsarbeider en viktig rolle i barns hverdag

En barne og ungdomsarbeider har ansvar for å støtte barn og unge i lek, læring, omsorg og sosial utvikling. Yrket kombinerer praktisk arbeid med pedagogisk forståelse. Målet er å gi barn og ungdom trygge rammer, skape mestring og bidra til et godt miljø i barnehage, skole, SFO/AKS og fritidstilbud.

En faglært barne- og ungdomsarbeider bruker kunnskap om kommunikasjon, barns utvikling, helse og samarbeid til å planlegge og gjennomføre aktiviteter som er tilpasset alder, behov og forutsetninger. Rollen er både praktisk og relasjonsbasert, og krever bevissthet rundt verdier, holdninger og profesjonell væremåte.

Hva gjør en barne- og ungdomsarbeider i praksis?

En barne- og ungdomsarbeider arbeider tett på barn og unge i hverdagen. Arbeidet handler om å skape struktur, trygghet og gode opplevelser gjennom hele dagen. Typiske arbeidsoppgaver kan være:

– å ta imot og følge opp barn ved start og slutt på dagen
– å støtte i lek, gruppearbeid og læringsaktiviteter
– å hjelpe barn med å løse konflikter på en god måte
– å observere barnas behov og melde fra når noe bekymrer
– å bidra i måltider, påkledning, turer og praktiske rutiner

I barnehage kan en barne- og ungdomsarbeider for eksempel planlegge formingsaktiviteter, språklek eller utelek som fremmer motorikk og sosialt samspill. I skole og SFO/AKS kan rollen innebære å støtte i undervisning, lekselesing, friminutt og fritidsaktiviteter.

Yrket handler også mye om relasjoner. Barne- og ungdomsarbeideren bygger tillit over tid, lytter, setter grenser og er en trygg voksen som ser det enkelte barnet. Gjennom gode relasjoner kan barn og unge lettere tørre å prøve, feile, lære nye ting og utvikle sosial kompetanse.

Samtidig må en barne- og ungdomsarbeider kunne samarbeide tett med kolleger, lærere, pedagogiske ledere og foreldre. God dialog, felles mål og tydelige avtaler er viktig for at barna skal oppleve sammenheng og forutsigbarhet i hverdagen.

Utdanning, fagbrev og ulike veier inn i yrket

For å bli faglært barne- og ungdomsarbeider trengs fagbrev. Den vanligste veien er to år på videregående skole (VG1 helse- og oppvekstfag og VG2 barne- og ungdomsarbeiderfag), etterfulgt av to år som lærling og deretter fagprøve.

Mange voksne velger en annen vei. De kan ha jobbet flere år i barnehage eller SFO uten formell utdanning, men ønsker nå fagbrev. Da er praksiskandidatordningen aktuell. Den innebærer:

– minst fem års relevant praksis
– teoretisk eksamen som dekker læreplanmålene for VG1 og VG2
– praktisk fagprøve i en godkjent virksomhet

For begge grupper er teorien sentral. Utdanningen dekker blant annet:

– helsefremmende arbeid: kosthold, aktivitet, hygiene, forebygging av sykdom
– kommunikasjon og samhandling: samspill med barn, foreldre og kolleger
– pedagogisk arbeid: planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter
– yrkesliv og etikk: regler, rettigheter, taushetsplikt og profesjonell rolle

Mange voksne studenter har jobb, familie og andre forpliktelser. For dem er fleksible løsninger viktige. Nettkurs og digitale klasserom gir mulighet til å kombinere arbeid og utdanning, se forelesninger når det passer og forberede seg godt til skriftlig eksamen.

Et strukturert kursopplegg som følger læreplanen for både VG1 og VG2 kan gi en tydelig rød tråd i læringen. Eksamensforberedende undervisning gjør det enklere å forstå hva som vektlegges på teoriprøven, hvordan oppgaver vurderes og hvordan en kan svare presist og faglig tydelig.

Jobbmuligheter, ansvar og kompetansebehov

Med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider åpner det seg mange jobbmuligheter innen oppvekstsektoren. Vanlige arbeidssteder er:

– barnehager
– grunnskoler
– SFO/AKS
– fritidsklubber og ungdomstilbud
– avlastningsboliger og barneboliger
– ulike omsorgstilbud for barn og unge med særskilte behov

Samfunnet har et økende fokus på tidlig innsats, inkludering og forebygging. Dette gir behov for faglærte voksne som kan bidra til trygge og utviklende miljøer. En barne- og ungdomsarbeider skal både støtte enkeltbarn og bidra til et godt fellesskap i gruppen.

Ansvarsområdet kan være bredt. I tillegg til daglig oppfølging av barna, kan en fagarbeider:

– delta i planlegging og evaluering i personalgruppen
– samarbeide med foreldre om barnets trivsel og utvikling
– bidra til å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov
– jobbe med temaer som mobbing, inkludering og vennskap

For å lykkes i yrket trenger en både faglig og personlig kompetanse. Viktige egenskaper er:

– evne til å være tydelig og varm på samme tid
– tålmodighet og evne til å håndtere stress og uforutsigbarhet
– nysgjerrighet på barns tanker, følelser og uttrykk
– vilje til å reflektere over egen praksis og lære nye ting

Faglig påfyll blir også mer og mer viktig. Barns hverdag påvirkes av teknologi, sosiale medier, psykisk helse-utfordringer og endringer i familie- og samfunnsstrukturer. Oppdatert kompetanse innen kommunikasjon, psykisk helse, spesialpedagogikk og krisepedagogikk gjør barne- og ungdomsarbeideren bedre rustet til å møte disse utfordringene.

Mange ønsker derfor kurs og videreutdanning underveis i karrieren. Det kan handle om å styrke seg på enkelttemaer, forberede seg til fagbrev, eller bygge videre til andre roller innen oppvekst og helse.

For personer som vil ta fagbrev, oppdatere teorikunnskap eller få mer struktur i læringen, kan et samarbeid med en erfaren kursleverandør være nyttig. Her tilbyr Kompetansesenter og bedriftshjelp opplæring som er tilpasset voksne, med digital undervisning, nettressurser og tydelig fokus på fagprøve og eksamen.