Vibrasjonsmåling: Presis metode, god data og tydelig tolkning

Maskiner forteller ofte om egen helse gjennom små rystelser. Når vibrasjoner endrer mønster, endrer også maskinens tilstand seg. Derfor har blitt en nøkkel i industriell drift, eiendom og infrastruktur. Riktig måling avslører feil tidlig, reduserer uplanlagt stopp, forlenger levetid og senker kostnader. Samtidig gir det bedre sikkerhet og roligere drift. Fagfeltet er ikke mystisk, men det krever presis metode, god data og tydelig tolkning.

Hva er vibrasjonsmåling?

Vibrasjonsmåling er en systematisk registrering og analyse av bevegelser i maskiner, konstruksjoner eller bygg. Målet er å oppdage avvik fra normal oppførsel. Ved å spore frekvens, amplitude og mønstre kan tekniker identifisere ubalanse, skjevhet, slark eller lagerfeil før skaden blir alvorlig. Riktig måling gir tidlige, målbare varsler.

I praksis registreres vibrasjoner med sensorer, ofte akselerometre, som fanger opp akselerasjon i én eller flere retninger. Signalene omgjøres til verdier for hastighet og forflytning, og analyseres i tidsdomene og frekvensdomene. I frekvensbildet vises tydelige fingeravtrykk for ulike feil. En ren ubalanse gir gjerne en topp ved rotasjonshastighet. Feil i lager gir ofte høyfrekvente impulser og kan avdekkes med omslagsspektrer. Løs fundamentering skaper gjerne brede, lavfrekvente bånd.

Vibrasjoner oppstår ikke bare i roterende maskiner. Pumper, vifter, kompressorer, motorer, gir og generatorer er vanlige kilder, men også broer, heiser og ventilasjonsanlegg har typiske mønstre. I bygg kan vibrasjoner gi støy, redusert komfort og slitasje. I prosessindustri påvirker de produktkvalitet. Derfor brukes måling både til tilstandsbasert vedlikehold og til verifikasjon av krav i prosjekter.

Slik gjennomføres målingen i praksis

God praksis starter med en plan. Hvilke objekter er kritiske? Hvilke feilmodi er mest sannsynlige? En prioritering gir best effekt av måleinnsatsen. Deretter velges sensorer med passende følsomhet og frekvensområde. Sensorplassering er avgjørende. En sensor må festes solid, nær lagre eller i retninger der krefter forventes. En løs magnetfot kan være nok for runde-kontroller, mens limte eller skrudde sensorer gir mer pålitelig trending.

Det finnes to hovedopplegg. Rute-baserte målinger utføres periodisk med håndholdt utstyr. Det gir lav kostnad og bred dekning. Online-overvåking bruker faste sensorer og innsamling døgnet rundt. Det gir tidlig varsel ved raske endringer og passer for kritiske maskiner. Noen kombinerer metodene for å fange både raske variasjoner og langsomme trender.

Signalkvalitet avgjør nytten. Feil prøvetakingsfrekvens kan gi aliasing og skjulte topper. Kabler kan plukke opp elektrisk støy. Temperatursvingninger påvirker sensorer. Derfor bør måleparametere som filtrering, tidsbase og oppløsning settes bevisst. Konsistente målepunkter og like driftsforhold ved hver runde gir sammenlignbare kurver. Notater om turtall, belastning og prosessforhold gjør analysen sikrere.

Analysen går ofte i tre trinn. Først et raskt helsesjekk-nivå med totalnivåer (RMS, toppverdi) og alarmsatser. Deretter frekvensanalyse (FFT) for å se hvilke komponenter som dominerer. Til slutt målrettede teknikker som omslagsanalyse for rullelager, sidebåndsanalyse for gir og runout-kontroll ved skjevhet. En enkel trend kan nok til å planlegge et lagerbytte. Et dypere spekter kan peke nøyaktig på hvilket lagerløp som er skadet.

Sikkerhet hører med. Målinger nær roterende deler krever klare rutiner, verneutstyr og sperringer. Ved høye temperaturer eller eksplosjonsfarlige områder må utstyr være sertifisert. Gode prosedyrer beskytter både menneskene og maskinen. For faglig støtte, metodevalg og implementering i praksis kan en uavhengig rådgiver gjøre stor forskjell. Et godt sted å begynne er Nexconsult eller nexconsult.no.